TIPS Sør Øst logo
- Regional kompetansetjeneste for tidlig intervensjon ved psykose

Forskning og fagutvikling ved TIPS Sør-Øst

TIPS – prosjektet 

Hensikten med TIPS-prosjektet var å undersøke om det var mulig ved hjelp av informasjonskampanjer og tidlig oppdagelsesteam å redusere varigheten av ubehandlet psykose. I tillegg ville studien svare på om det gikk bedre med de som kom tidlig til behandling sammenlignet med de som kom til behandling på vanlig måte. Studien sluttet å inkludere pasienter i 2000. Siden den gang er de inkluderte pasientene fulgt opp i 10 år.


Resultatene har vakt oppsikt over hele verden. Ved hjelp av tidlig oppdagelsesteam og informasjonskampanjer klarte man i Stavanger å redusere varigheten av ubehandlet psykose signifikant i forhold til Oslo og Roskilde. I de påfølgende oppfølgingsstudiene viste det seg at det gikk bedre med de pasientene som hadde kommet tidlig til behandling. Etter 10 år hadde pasientene fra tidlig oppdagelsesområdet (Stavanger) en 2.5 gang så stor sjanse for å være recovered i forhold til de andre stedene. Prosjektet produserer fortsatt en rekke forskningsartikler fra disse oppfølgingsdataene. 
 
 
 

 
 
 

TIPS Sør-Øst har initiert og samarbeider med andre forskningsmiljøer om flere kliniske forskningsprosjekter:

Kognitiv atferdsterapi i tidlig psykosefase
Denne studien undersøker effekten av kognitiv atferdsterapi på  emosjonelle forstyrrelser hos pasienter i en tidlig fase av psykosen.

Kognitiv atferdsterapi er en anbefalt samtaleform for pasienter med en psykotisk lidelse. Det er gjort en rekke studier som viser at kognitiv atferdsterapi er en psykososial behandlingsmetode som har god effekt på positive psykotiske symptomer som vrangforestillinger og hallusinasjoner. Ser vi imidlertid på hva som er gjort av forskning på kognitiv terapi i en tidlig fase av psykosen er det langt færre studier og de viser varierende resultater.

Det er nok flere grunner til at effekten av kognitiv atferdsterapi  i tidlige psykosefaser ikke har vist samme positive resultat som hos pasienter med mer langvarige psykoser. Noen av studiene har undersøkt effekten av kognitiv atferdsterapi  i akuttfasene. Siden de aller fleste pasienter har en veldig god effekt av medikamenter i akuttfasen kan det å vise en tilleggseffekt av KAT være vanskelig. KAT ble også, som beskrevet over, opprinnelig utviklet med tanke på pasienter som sliter med persisterende hallusinasjoner og vrangforestillinger. Det er ikke nødvendigvis disse symptomene som skaper de store utfordringene for pasienter med en førstegangspsykose. I en tidlig psykosefase sliter mange pasienter med emosjonelle forstyrrelser (symptomer på depresjon og sosial angst, suicidalitet, lav selvfølelse). 

Familiearbeid i en tidlig psykosefase
Hensikten med denne kvalitative studien er å undersøke psykoedukativt enfamilie- og flerfamiliearbeid slik det oppleves av pasienter, familiemedlemmer og behandlere.  Det mangler studier hvor en har spurt både pasienter, familiemedlemmer og behandlere om hvilke erfaringer de har etter å ha deltatt i et psykoedukativt familiearbeid.

Mer enn 50 studier har vist at familiearbeid er viktig når et familiemedlem får en psykoselidelse. Disse studiene har først og fremst evaluert familiearbeid hos pasienter med en langvarig psykotisk lidelse og deres familier. Familiearbeid hos pasienter med en førstegangspsykose er lite undersøkt. For pasienter viser studiene sprikende resultater når det gjelder effekt av intervensjonen. Det er her viktig å bemerke at familiearbeid nettopp ble utviklet for mer kronisk syke pasienter.

Mulig psykoserisiko og selvforstyrrelser
Nyere fenomenologisk orientert forskning indikerer at visse typer forstyrrelser i selvopplevelse er hyppig forekommende hos personer med schizofrenispektrumlidelser, og at disse symptomene kan være tilstede som tidlige sårbarhetsmarkører. Hvis det viser seg at slike selvforstyrrelser er spesifikke prognostiske faktorer med tanke på risiko for psykose og schizofreniutvikling, kan dette forbedre mulighetene til tidlig og hensiktsmessig intervensjon ved psykoserisikotilstander. Denne studien vil kunne gi svar på forekomsten og kvaliteten av forstyrrelser i selvopplevelse hos Ultra High Risk (UHR)-pasienter. Videre vil den kunne svare på om slike selvforstyrrelser er assosiert med konversjon til psykose i løpet av oppfølgingsperioden. 

TIPS Sør-Øst | Fridtjof Nansens vei 12, inngang A , 0369 Oslo | Telefon: 22 93 10 03 | E-post: tipsso@ous-hf.no
Redaktør: Kristine Gjermundsen    Ansvarlig redaktør: Kristin Lie Romm | Publiseringsløsning levert av Digitroll